Oppgave 3: Kristendommen

Det er troen på den treenige Gud og inkarnasjonen, altså at Gud ble menneske, som er felles for alle kirkesamfunn. Likevel finnes det mange ulike kirkesamfunn over hele verden. Det er innad i kirkesamfunnene ulike meninger om hva som kan kalles kristendom og det er nettopp dette som har ført til splittelser og nye kirkesamfunn. Hvert sitt kirkesamfunn har sine egne særpreg men forskjellene er små sett ut i fra andre religioner. Katolisismen er nå verdens største kirkesamfunn med 1,1 milliarder tilhengere. Den ortodoks Kristne kirke er regnet som et meget raskt voksende kirkesamfunn mens ulike land og lokalsamfunn preges av mange flere små menigheter.

Kristendom generelt har rituelle dimensjoner som bygger på gudstjenesten med salmesang, bønn, preken og dåp og nattverd. Høytidene som feires er Jul, påske og pinse. Opplevelsedimensjonen er hvordan den enkelte opplever Gud gjennom bønn, bibellesning og deltagelse i gudstjeneste og får tilgivelse. Fortellingdimensjonen for alle kristne uten om mormonene er den bibelske fortelling med Jesu Kristus som midtpunkt. Mormonene bruker  mormonenes bok. Lærerdimensjonen er at verden er Guds skapelses verk og det utøves en tro på den treenige Gud: Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd. Den etiske dimensjonen spiller på Guds vilje mens den sosiale dimensjonen handler om fellesskap av mennesker som tror på Jesus. Ulike betoninger var allerede tilstede i 1050 med Østkirken og Vestkirken.

I denne oppgaven velger jeg å se på forskjellene mellom Katolisismen og Amish som er en trosretning innenfor protestantisk kristendom.

Katolisismen
Ordet katolsk betyr universell eller almen og refererer direkte til den kristne kirke generelt. At katolsk betyr universell betyr kanskje at religionen stiller alle mennesker på lik linje og er åpen for alle som følger deres tanker og mønster.Katolisismen er en retning innenfor Den katolske kirkers tro og er organisert som et overnasjonalt kirkesamfunn som ledes av Paven og hans embetsverk i Vatikanet.

Amish kirkenDen Amishke kirke ble stiftet i Sveits i 1690-årene av Jacob Ammann, an utbryter av mennomittenes trossamfunn under den Anabaptistiske hovedgrenen. For å unngå forfølgelser flyttet de fleste til Nord-Amerika, hvor de dannet kolonier i Pennsylvania, Ohio og Midtvesten.

Den rituelle dimensjonen i katolisismen bestemmes av de 7 sakramentene og det skilles mellom obligatoriske og frivillige riter. De obligatoriske angår Gud, mens de frivillige angår Jomfru Maria. Sakramentene utføres av en presteviet mann og er den eneste som kan formidle nåden. De 7 sakramentene er nattverd, dåp, konfirmasjon (ferming), ekteskap, prestevielse, skriftemål (bot) og sykesalving. Forskjellig fra katolisismen  er at amishsamfunnet har sine Gudstjenester hjemme hos seg selv og ikke i kirken. Videre er de rituelle dimensjonene for Amish bestemt ved Gelassenheit. Gelassenheit bestemmer riter og bla. personlighet. Gelassenheit er for Amishene Guds vilje. Gelassenheit sier også at man skal be for sine foreldre.

Opplevelsedimensjonen innenfor katolisismen ligner mye på hvordan kristendommen generelt. Det er hvordan den enkelte opplever Gud gjennom de 7 sakramentene og dette skal igjen gi ny kraft og tilgivelse. For Amishene er det måten de lever det enkle livet på uten teknologiske hjelpemidler men også gjennom gudstjenesten de opplever Guds nærvær.

Amishene lever enkle liv og er kanskje derfor ikke så opptatt av den materielle og etiske dimensjonen. Likevel lager de egne møbler som produseres på gamlemåten og bruker disse møblene i hjemmene deres. Stilene på møblene er enkle men også moderne. Kirkene i katolisismen som f.eks Peterskirken i Roma er en stor og vakker kirke som har utsmykninger og veggmalerier. De fremstår som flotte byggverk og viser en estetisk side av kirkesamfunnet.

Begge kirkesamfunnene deler bibelen som fortellingsdimensjon men Amishene bruker Gelassenheit, en del fra Bibelen for regler og levesett. Gelassenheit er som sagt reglene Amishene følger, det innebærer personlighet, strukturer, symboler, forbylese av vold, å elske sine fiender og ikke hevne seg på de. I katolisismen er det troen på Gud, det at Gud skapte verden og mennesket, frelsen gjennom troen på Jesus og læren om det lineære historiesystemet som står sentralt. Hos Amishene er det Gelassenheit, altså Guds vilje som er meget viktig.

Den etiske dimensjonen i katolisismen har normalgrunnlag i Guds vilje og spiller på normer og verdier samt menneskeverd. Amishene har normalgrunnlaget i Gelassenheit men tar ikke imot sosial hjelp eller stats-understøttelse, de er også pasifister og barberer seg aldri etter de er giftet seg fordi det minner om militæret.

Amisk sosial dimensjon handler om at de ikke blander seg med andre grupper og lever helt isolert for seg selv. De tar som sagt ikke imot noe støtte fra andre og danner derfor sterke relasjoner seg imellom for de som følger amiske regler og levesett. Forskjellig fra amishene har katolikkene en sosial dimensjon som er en del av kristendommens teologi og er derfor ingen ideologi Den formulerer en rekke prinsipper og standpunkter som er resultatet av grundige refleksjoner over menneskets eksistens i samfunnet lokalt og
internasjonalt, en eksistens som ofte preges av store utfordringer. Disse refleksjonene er gjort i lys av troen og er basert på Bibelen og Kirkens tradisjon.

De to valgte kristne retningene var meget forskjellige med tanke på at Amish kirken er en meget konservativ og lite utbredt kirke. Amishkirken finnes i USA med bort imot 300 000 medlemmer. Katolikkene på sin side finnes i hele verden men er mest utbredt i Sør-Amerika, Afrika, Asia og i deler av Europa. Den største forskjellen kommer nok frem i hvordan Amishene tolker bibelen og praktiserer den mens katolikker ser til å ha et mer vanlig dagligliv.


Kilder:
http://snl.no/katolisisme
http://snl.no/Amish_Church
http://no.wikipedia.org/wiki/Kristendom#Katolisismen
http://en.wikipedia.org/wiki/Amish#Religious_practices
http://en.wikipedia.org/wiki/Amish_furniture
http://en.wikipedia.org/wiki/Ordnung#Gelassenheit

Oppgave 4: Behovet for å tro

Det finnes utrolig mange ungdommer og for så vidt voksene som bruker flere timer om dagen til dataspill som tar utgangspunkt i trolldom og ikke-virkelige hendelser, monstre, drager, flerdimensjonale verdener og lignende. Som sagt i kronikken Religionen vender tilbake av Iver B. Neuman: «Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende» er det noe mange i dag lengter etter, en annen spirituell verden som har noe mer å tilby. Hvordan vampyrene i Twilight oppfører seg eller hvordan Harry Potter bekjemper ondskapen, er med på å dra flere inn i uvirkelige verdener som kanskje oppleves som mye mer fargerike og spennende enn vårt normale liv. Dette er kanskje en lengsel etter et religiøst liv mange er foruten i vår tid.

Fantasy er nesten alltid basert på en helt som får problemer og må sammen med sine venner, eller alene, bekjempe de onde kreftene som finnes. Det finnes dataspill som kombinerer trolldom, uvirkelige vesener osv. for å skape et spirituelt samfunn som skal fange mottakeren. Fantasy utfordrer leseren til å tenke stort og på de virkelige dype spørsmålene. Disse spørsmålene går igjen flere ganger i de ulike fantasybøkene -spillene og filmene, slik at mottaker stadig får lyst på større mer utfordrerne stoff. Dette skaper for mange en avhengighetsfølelse i underbevisstheten og skaper et behov for å tro på noe. Troen på noe annet. Selv om personene som spiller, leser eller ser filmer vet at fantasy ikke fremstilles som virkelig blir det likevel vanskelig når normale personer settes inn i dem. Harry Potter og Twilight der magi og vampyrer plasseres inn i det vanlige daglige livet til et utvalg personer som må bekjempe en ond makt som også er tilstede i den vanlige verden. Kanskje det er måten personer lar seg dypt inspirere av disse fantasybøkene. Som nevnt i kronikken spiller også Narnia en rolle. Narnia som omhandler noen barn som finner vei gjennom et klesskap til en parallell verden der betydelig mye er andelenes og mye mer spennende en i den vanlige verden. Et sted der ondskap også skal bekjempes men også farges av ulike typer dyr, menneskedyr og isprinsesser også finnes.  

«Er det én ting samfunnsvitenskapene har vært enige om i nesten hundre år nå, så er det at religion er out, at det spirituelle ble jaget vekk av moderniteten». Iver konkluderer med at dette er feil. Feil fordi religionen vender tilbake i andre former som f.eks i spill, filmer og fantasybøker som Harry Potter. Det er en type endring som gjør tro mer populært igjen og kan være med på å skape andre spirituelle opplevelser som ikke har noe med religion å gjøre.

Spillene som baseres på trolldom, utenomjordiske skapninger eller som til dels inneholder parallelle verdener kaprer en hel del unge og setter de ut på reiser utenom det vanlige kan først være ment for å komme bort fra noe. For å koble av og slappe av, men etter en tid kan spørsmålene og ettertankene vokse større og det kan opprettes en følelse av avhengighet. Avhengigheten kan som litteraturen om Harry Potter gjøre det enklere for en nå bredere gruppe mennesker å tenke over tilværelse på en litt annerledes måte. Behovet for og tro blir større. Forfattere kan spørre seg om det er Harry Potters verden som omvendt, eller om det er vår som er det? De mener altså at Harrys verden kan får lesere til å undre seg om hvordan ting egentlig henger sammen.

Det sterke behovet for å tro og det stadige spørsmålet om hvor menneskeheten kommer fra er noe som alltid har vært tilstede hos folk. De mange ulike svarene virker for noen helt feil og for andre riktige. Mange mener også at det ikke er noe godt svar på disse vanskelige spørsmålene og noen vil kanskje til og med ikke ha noe svar på det. Individer tenker forskjellig og mye av det vi har opplevd gjennom livet bestemmer hvor undrende eller sikre vi er på akkurat hva vi kommer av og hvordan alt oppstod. Det er spesielt filosofer som har i første omgang stilt seg selv disse spørsmålene for så å stille andre de samme spørsmålene.

Den mest kjente filosofen som stilte disse spørsmålene som en av grunnleggerne for humanistisk filosofi allerede lenge før Kristi fødsel, nemlig Sokrates (470-399)f.Kr. Han var absolutist og prøvde å komme frem til allmenngyldige definisjoner av godhet, sannhet og rettferdighet. Gjennom samtaler med folk ville han få de til å tenke seg nøye om før se snakket og fjerne deres fordommer. Når de var kvitt disse fordommene kunne de klatre til erkjennelsens stige og den nye innsikten måtte komme innenfra. Andre filosofer har bygget videre på det Sokrates praktiserte. Platon er et eksempel. Det er gjennom hans samtaler med Sokrates man har fått kunnskapen. Platons idélære bygget b.la på å finne ut, som de tidligere filosofiene var opptatt av, hva som er det grunnleggende stoffet alt er bygget opp av. Videre har filosofer og forskere stilt seg de samme spørsmålene. Platons dualistiske (todelt) syn hadde en sansbar verden og en andre besto av idéer.

Undring gjør mennesker usikre, men til syvende og sist er det opplevelser og det personlige som er med på å bestemme hva man tror på. Død, krig og forutbestemmelser som det å bli født inn i en religiøs familie er med på å bestemme det man tror på. Det sterke behovet for tro gjør kanskje at individer ser på dette som en trygghet. Tryggheten er viktig fordi det kan være med på å hjelpe personer gjennom vanskelige tider i livet. Ensomhet er vanskelig å takle og det er kanskje mange som søker etter en tro slik at de ikke føler seg alene. Personer på dødsleie som ikke er religiøse blir ofte påvirket av følelsen av at døden er nær og utforsker kanskje det å komme i kontakt med noe eller noen rett før døden som en lindring av smerten. Det å kunne tro på noe under en krig er en viktig ting for mange, hvorpå de vill at de skal ha med seg noen om noe skulle skje. Denne noen er i mange tilfeller en Gud, engel eller en ånd som kan være med på å hjelpe de.

Trosretningene er mange i kristendommen, men også i andre religioner. Dette skyldes ofte uenighet innad i trossamfunnet og skaper splittelser. Islam er preget av splittelsen Sunni og Sjia som dateres helt tilbake til 600 tallet da uenigheten om ledelse skapte konflikt. Individer er med på å prege trosretningene og skape nye samfunn slik at alle skal bli hør enten de er fundamentalister og tolker bibelen bokstavelig, eller bare vil tro på Jesus og ikke noe annet.

Den sterke individualismen er viktig for forståelse av både splittelse, sterk tro og hvorfor noen mener at en trosretning er «mer riktig» enn en annen. Det er kanskje enkeltmenneskets egne meninger og individualisme som rett og slett bryter med hverandre og skaper denne situasjonen. Alle typer mennesker er representert gjennom sine meninger og det er lov å mene at noen andre tar feil, selvfølgelig også innenfor samme religion.  Det vil alltid finnes uenighet menneskene imellom uansett hvor man befinner seg enten det er i religion eller andre steder.

Kilder:
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/22/486913.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates
http://www.caritas.no/wp-content/uploads/2014/02/Den-katolske-kirkes-sosiall%C3%A6re-april-2013.pdf

Buddha og Muhammed møtes på café 

Det er en varm dag og Muhammed kommer gående langs fortauet. Han er varm og kjenner at tørsten kommer. Han setter kurs mot sentrum i byen, for det er ikke langt unna. På veien møter han en annen. Det er Buddha. Buddha skal også inn til sentrum for å få seg noe å drikke. De blir begge enige om å slukke tørsten sammen på en cafe Buddha kjenner til. Da de begynner å spasere mot byen, spør Buddha «hva gjør en slik erobrer på disse trakter»? For du er en erobrer, sant? Eller har jeg hørt feil? Muhammed ser seg omkring og møter til slutt blikket og sier ja. Han legger til at han er på disse traktene på handelsreise. Buddha nikker og viser at han forstår. De setter seg ned ved stolene under den store skyggen og får noe og drikke.

Buddha og Muhammed kjenner til hverandre men er dog uenige i enkelte ting. Buddha mener at deres religioner er meget like men kanskje det er noen forskjeller.
                «Jeg skal gjenta meg selv Buddha, dette har jeg sagt før. Islam er trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og pilegrimsreisen. Vi har rituelle dimensjoner vi følger i søylene våre, hvor dere har den åttedelte veien, troen på gjenfødelse og karma og livene som nonner og munker». «Ja ikke forsnakk deg her nå» sier Buddha. «Tror du ikke det er vanskelig for ditt folk og tilhengere å ha alt dette i hodet? Med tanke på et langt liv som munk eller nonne, da kan man jo ikke få noen barn? «Nei, det tror jeg ikke» svarer Buddha litt oppgitt. Buddha forklarer at læren representerer en vei til nirvana. Muhammad ser litt mer forståelsesfull ut nå. Da legger Buddha på at den åttedelte veien går over et helt liv for buddhisten og innebærer rett innsikt, rett moral og rett meditasjon. «Så disse 8 veiene er ikke så unødvendige som du kanskje trodde, Muhammed»? «Nei absolutt ikke» svarer Muhammed. 

Muhammed tar opp tråden igjen, men før han får begynt ordentlig spør Buddha «hvordan kan dere bare ha én gud»? Muhammed svarer «Som jeg sa, disse søylene, altså disse fem søylene, der står det at man skal underkaste seg Alllah, samtidig som de alle har litt ulik karakter.  De fem søylene innebærer Trosbekjennelsen, Bønnene, Velferdsbidraget, Fasten og Pilegrimsreisen. I tillegg har vi Trosartikler som Allah har skrevet, som sier noe om troen på han og det som er hans.» «Vi tror på én Gud fordi han er den eneste» sier Muhammed. «Det er slik vi ser det».

Buddha sier han leste noe om Islam sitt syn på andre religioner. Han vet ikke om det stemmer men spør allikevel. «Enkelte er åpne for at jeg, altså Buddha, kan ha vært en profet, og min (hans) lære er blitt endret så mye at man har mistet tråden til den ene Gud og hans ekte lære» Buddha ser opp på Muhammed og undrer «hva tror du de kan ha ment med dette?  Muhammed er ganske sikker «vi ser på alle andre religioner som ikke stammer fra Gud som falske, religioner som stammer fra Gud men ikke tror på Muhammed er forfalsket av menneskene, slik som Kristendom og Jødedom. «Buddha ser tom ut». «Da er vi enige om å være uenige».  «Vi ser på andre religioner som like og bryr oss ikke noe om de, vi bryr oss om handling og ikke tro. Gjennom dette er det mennesket som er i sentrum.

De to er begge slitne etter å ha diskutert i varmen, begge har drukket opp drikken sin og føler for å lette på kroppen litt. Muhammed tar igjen opp dette med at han og Buddha er ganske like, og at det ikke var så verst å høre om buddhismen.  De blir begge enige om å treffes igjen for å lære mer om hverandre. 

Undersøkelse 

FOR H&S VG2

Med utrolig få gutter og et overtall av jenter har Helseelevene på Greåker VGS svart på vår undersøkelse.

De fleste så på seg selv som kristne og var etnisk norske. Men det var visse unntak, disse var ikke-religiøse og fra Islam.  Dominant for gruppen var også de som aldri bedrev religiøse aktiviteter, mens et mindretall bedrev religiøse aktiviteter daglig, ukentlig og ved høytider. Veldig få hadde opplevd religiøse opplevelser, mens de fleste ikke hadde det. Tallene for de troende var meget spredt men viste at flertallet av de spurte ikke var troende selv. Bare noen få er troende, litt troende, troende når det passer eller troende når det trengs.


En konklusjon hos Helse og Sosial viser et flertall kristne jenter som ikke er troende, uten troende foreldre og som aldri har hatt en religiøs/åndelig opplevelse.  

Humanisme 

Begrepet Humanismen så ble først brukt i Tyskland tidlig på 1800-tallet men oppsto i Italia under rennesansen. Det var nettopp i rennesansen man satt mennesket i sentrum og menneskets verdier kom frem. Ordet human betyr snill og omtenksom. Sett med et vil det si å være menneskevennlig. 

Sitatet «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store» fra Bjørnstjerne Bjørnson kan tolkes ved at man bør gjøre mange gode gjerninger istedet for en eller meget få store. Samlet vil dette være mer hjelpsomt over tid enn en stor og god gjerning. Mennesker er opptatt av å hele tiden ha noe å glede seg over. Ved små gjerninger som hjelper og oppmuntrer vil det smitte over på andre og skape et sterkere menneskelig samhold som står sterkt da noe uventet skulle skje. 

Humanisme utleder en etikk som samlet tar utgangspunkt i menneskeverdet, den knytter sammen flere typer livssyn i en definisjon. Livssynene kan både være religiøse og sekulære. Akkurat dette med å være åpen for andre livssyn gjør dette synet sterk. Det inkluderer alle og tolererer alle typer syn. 

Det finnes mange typer humanisme, slik som ikke-kristen religiøst forankret humanisme, som tar for seg kulturer og setter mennesket i sentrums som Guds høyeste skapning. Sistnevnte er muslimenes syn på humanisme mens jødenes syn tar for seg egne kulturer inn i det humanistiske begrepet. Felles for alle er at sitatet fra Bjørnson passer inn. Uansett type humanisme eller religion passer sitatet godt, noe som gjør det til et meget godt sitat.  

Oppgave 1 "Religion er årsaken til alt vondt i verden"

 "Religion er årsaken til alt vondt i verden"

I denne drøftingen vil jeg ta for meg hvilke følger religion har hatt og har på det moderne samfunnet.

"Menn vil krangle for religion, skrive for den, kjempe for den, dø for den - alt annet enn å leve for den". Dette sitatet er det C.C Colton, en forfatter og kunstsamler fra England, som stod for. Jeg synes det passer godt med denne drøftingen. Det at spesielt menn krangler om religion er en viktig faktor for både det gamle og nyere samfunnet.

Spesielt interessant er dette utsagnet satt opp mot for eksempel kriger i midtøsten hvor konfliktene blir verre og verre. Her finnes ekstrem tro og dette gjør noe med personene og hva de blir i stand til å gjøre for å forsvare sine egne trosbekjennelser. For å forsvare gjøres drastiske ting som provoserer og gjør det vanskelig med en verbal debatt om hva man skal gjøre for å løse konfliktene. Disse konfliktene danner heksegryter i land hvor det virkelig kriges. Det skjer store materielle skader og viktigst av alt, dødsfall. I store tall raser det inn meldinger om nye dødsfall under religiøse kriger og konflikter. Hva som er alt vondt i verden er kanskje forskjellig fra person til person. Det blir også vanskelig for meg å ha et objektivt syn på denne situasjonen. Uansett, med så mange dødsfall og materielle skader, har religion sett over ett skapt mye krangel som burde vært løst på en helt annen måte. Men hvordan? Problemene som skal løses av menn, fordi kvinner har ikke noe de skulle ha sagt i mange av de religiøse krigene, må skje fritt for konflikter. Hvordan skal de klare dette? Noe som ikke er en religiøs krig men en verdenskrig har hatt store dødsfall på en spesiell religiøs gruppe. Det er Jødene. Over 6 millioner jøder døde under Holocaust. Opprinnelsen på denne utryddingen kommer mest sannsynlig fra  over to tusen år med "kristen" anti-juadisme, i følge wikipedia/holocaust. Så hva ligge egentlig bak hvis vi tar bort religion. Menn. Menn med sterke personligheter som bruker makt for respekt.

Filosofi Konfutse 
Konfutse, Kon Fu-ze, eller Confusius om man vil var en kinesisk tenker, en visdommann og filosof. Allerede ca 400 år før Kristi fødsel kom en underordnet tjenestemann til makt i sin egen hjemstat 53 år gammel. Han ble justisminister. 

Hvordan Konfutse oppfattes av det kommunistiske Kina er vanskelig og si men det finnes en statue på Tiananmen-plassen. Kanskje dette er et symbol på at de, som i kommunistpartiet, likte hva han gjorde og vil vise at han ikke er glemt.
Det er klart at makthavere ser på Konfutse som en trussel med tanke på hans samfunnssyn på hierarki altså at samfunnet bygges opp som en pyramide. At det må være en leder på topp. Men at makten fra fyrsten øver positiv innflytelse på sine undersåtter.
En støtte for makthaverne kan kanskje være at Konfutse holdt på de gamle tradisjonene i Kina og var ikke opptatt av og forandre på noe. Han hadde lojalitet til familien og respekt for de eldre, noe som også er en god ting for makthaveren som i den setting kanskje alltid vil ha folk på sin side.