Humanisme 

Begrepet Humanismen så ble først brukt i Tyskland tidlig på 1800-tallet men oppsto i Italia under rennesansen. Det var nettopp i rennesansen man satt mennesket i sentrum og menneskets verdier kom frem. Ordet human betyr snill og omtenksom. Sett med et vil det si å være menneskevennlig. 

Sitatet «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store» fra Bjørnstjerne Bjørnson kan tolkes ved at man bør gjøre mange gode gjerninger istedet for en eller meget få store. Samlet vil dette være mer hjelpsomt over tid enn en stor og god gjerning. Mennesker er opptatt av å hele tiden ha noe å glede seg over. Ved små gjerninger som hjelper og oppmuntrer vil det smitte over på andre og skape et sterkere menneskelig samhold som står sterkt da noe uventet skulle skje. 

Humanisme utleder en etikk som samlet tar utgangspunkt i menneskeverdet, den knytter sammen flere typer livssyn i en definisjon. Livssynene kan både være religiøse og sekulære. Akkurat dette med å være åpen for andre livssyn gjør dette synet sterk. Det inkluderer alle og tolererer alle typer syn. 

Det finnes mange typer humanisme, slik som ikke-kristen religiøst forankret humanisme, som tar for seg kulturer og setter mennesket i sentrums som Guds høyeste skapning. Sistnevnte er muslimenes syn på humanisme mens jødenes syn tar for seg egne kulturer inn i det humanistiske begrepet. Felles for alle er at sitatet fra Bjørnson passer inn. Uansett type humanisme eller religion passer sitatet godt, noe som gjør det til et meget godt sitat.