Oppgave 4: Behovet for å tro

Det finnes utrolig mange ungdommer og for så vidt voksene som bruker flere timer om dagen til dataspill som tar utgangspunkt i trolldom og ikke-virkelige hendelser, monstre, drager, flerdimensjonale verdener og lignende. Som sagt i kronikken Religionen vender tilbake av Iver B. Neuman: «Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende» er det noe mange i dag lengter etter, en annen spirituell verden som har noe mer å tilby. Hvordan vampyrene i Twilight oppfører seg eller hvordan Harry Potter bekjemper ondskapen, er med på å dra flere inn i uvirkelige verdener som kanskje oppleves som mye mer fargerike og spennende enn vårt normale liv. Dette er kanskje en lengsel etter et religiøst liv mange er foruten i vår tid.

Fantasy er nesten alltid basert på en helt som får problemer og må sammen med sine venner, eller alene, bekjempe de onde kreftene som finnes. Det finnes dataspill som kombinerer trolldom, uvirkelige vesener osv. for å skape et spirituelt samfunn som skal fange mottakeren. Fantasy utfordrer leseren til å tenke stort og på de virkelige dype spørsmålene. Disse spørsmålene går igjen flere ganger i de ulike fantasybøkene -spillene og filmene, slik at mottaker stadig får lyst på større mer utfordrerne stoff. Dette skaper for mange en avhengighetsfølelse i underbevisstheten og skaper et behov for å tro på noe. Troen på noe annet. Selv om personene som spiller, leser eller ser filmer vet at fantasy ikke fremstilles som virkelig blir det likevel vanskelig når normale personer settes inn i dem. Harry Potter og Twilight der magi og vampyrer plasseres inn i det vanlige daglige livet til et utvalg personer som må bekjempe en ond makt som også er tilstede i den vanlige verden. Kanskje det er måten personer lar seg dypt inspirere av disse fantasybøkene. Som nevnt i kronikken spiller også Narnia en rolle. Narnia som omhandler noen barn som finner vei gjennom et klesskap til en parallell verden der betydelig mye er andelenes og mye mer spennende en i den vanlige verden. Et sted der ondskap også skal bekjempes men også farges av ulike typer dyr, menneskedyr og isprinsesser også finnes.  

«Er det én ting samfunnsvitenskapene har vært enige om i nesten hundre år nå, så er det at religion er out, at det spirituelle ble jaget vekk av moderniteten». Iver konkluderer med at dette er feil. Feil fordi religionen vender tilbake i andre former som f.eks i spill, filmer og fantasybøker som Harry Potter. Det er en type endring som gjør tro mer populært igjen og kan være med på å skape andre spirituelle opplevelser som ikke har noe med religion å gjøre.

Spillene som baseres på trolldom, utenomjordiske skapninger eller som til dels inneholder parallelle verdener kaprer en hel del unge og setter de ut på reiser utenom det vanlige kan først være ment for å komme bort fra noe. For å koble av og slappe av, men etter en tid kan spørsmålene og ettertankene vokse større og det kan opprettes en følelse av avhengighet. Avhengigheten kan som litteraturen om Harry Potter gjøre det enklere for en nå bredere gruppe mennesker å tenke over tilværelse på en litt annerledes måte. Behovet for og tro blir større. Forfattere kan spørre seg om det er Harry Potters verden som omvendt, eller om det er vår som er det? De mener altså at Harrys verden kan får lesere til å undre seg om hvordan ting egentlig henger sammen.

Det sterke behovet for å tro og det stadige spørsmålet om hvor menneskeheten kommer fra er noe som alltid har vært tilstede hos folk. De mange ulike svarene virker for noen helt feil og for andre riktige. Mange mener også at det ikke er noe godt svar på disse vanskelige spørsmålene og noen vil kanskje til og med ikke ha noe svar på det. Individer tenker forskjellig og mye av det vi har opplevd gjennom livet bestemmer hvor undrende eller sikre vi er på akkurat hva vi kommer av og hvordan alt oppstod. Det er spesielt filosofer som har i første omgang stilt seg selv disse spørsmålene for så å stille andre de samme spørsmålene.

Den mest kjente filosofen som stilte disse spørsmålene som en av grunnleggerne for humanistisk filosofi allerede lenge før Kristi fødsel, nemlig Sokrates (470-399)f.Kr. Han var absolutist og prøvde å komme frem til allmenngyldige definisjoner av godhet, sannhet og rettferdighet. Gjennom samtaler med folk ville han få de til å tenke seg nøye om før se snakket og fjerne deres fordommer. Når de var kvitt disse fordommene kunne de klatre til erkjennelsens stige og den nye innsikten måtte komme innenfra. Andre filosofer har bygget videre på det Sokrates praktiserte. Platon er et eksempel. Det er gjennom hans samtaler med Sokrates man har fått kunnskapen. Platons idélære bygget b.la på å finne ut, som de tidligere filosofiene var opptatt av, hva som er det grunnleggende stoffet alt er bygget opp av. Videre har filosofer og forskere stilt seg de samme spørsmålene. Platons dualistiske (todelt) syn hadde en sansbar verden og en andre besto av idéer.

Undring gjør mennesker usikre, men til syvende og sist er det opplevelser og det personlige som er med på å bestemme hva man tror på. Død, krig og forutbestemmelser som det å bli født inn i en religiøs familie er med på å bestemme det man tror på. Det sterke behovet for tro gjør kanskje at individer ser på dette som en trygghet. Tryggheten er viktig fordi det kan være med på å hjelpe personer gjennom vanskelige tider i livet. Ensomhet er vanskelig å takle og det er kanskje mange som søker etter en tro slik at de ikke føler seg alene. Personer på dødsleie som ikke er religiøse blir ofte påvirket av følelsen av at døden er nær og utforsker kanskje det å komme i kontakt med noe eller noen rett før døden som en lindring av smerten. Det å kunne tro på noe under en krig er en viktig ting for mange, hvorpå de vill at de skal ha med seg noen om noe skulle skje. Denne noen er i mange tilfeller en Gud, engel eller en ånd som kan være med på å hjelpe de.

Trosretningene er mange i kristendommen, men også i andre religioner. Dette skyldes ofte uenighet innad i trossamfunnet og skaper splittelser. Islam er preget av splittelsen Sunni og Sjia som dateres helt tilbake til 600 tallet da uenigheten om ledelse skapte konflikt. Individer er med på å prege trosretningene og skape nye samfunn slik at alle skal bli hør enten de er fundamentalister og tolker bibelen bokstavelig, eller bare vil tro på Jesus og ikke noe annet.

Den sterke individualismen er viktig for forståelse av både splittelse, sterk tro og hvorfor noen mener at en trosretning er «mer riktig» enn en annen. Det er kanskje enkeltmenneskets egne meninger og individualisme som rett og slett bryter med hverandre og skaper denne situasjonen. Alle typer mennesker er representert gjennom sine meninger og det er lov å mene at noen andre tar feil, selvfølgelig også innenfor samme religion.  Det vil alltid finnes uenighet menneskene imellom uansett hvor man befinner seg enten det er i religion eller andre steder.

Kilder:
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/22/486913.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates
http://www.caritas.no/wp-content/uploads/2014/02/Den-katolske-kirkes-sosiall%C3%A6re-april-2013.pdf