Humanisme 

Begrepet Humanismen så ble først brukt i Tyskland tidlig på 1800-tallet men oppsto i Italia under rennesansen. Det var nettopp i rennesansen man satt mennesket i sentrum og menneskets verdier kom frem. Ordet human betyr snill og omtenksom. Sett med et vil det si å være menneskevennlig. 

Sitatet «Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store» fra Bjørnstjerne Bjørnson kan tolkes ved at man bør gjøre mange gode gjerninger istedet for en eller meget få store. Samlet vil dette være mer hjelpsomt over tid enn en stor og god gjerning. Mennesker er opptatt av å hele tiden ha noe å glede seg over. Ved små gjerninger som hjelper og oppmuntrer vil det smitte over på andre og skape et sterkere menneskelig samhold som står sterkt da noe uventet skulle skje. 

Humanisme utleder en etikk som samlet tar utgangspunkt i menneskeverdet, den knytter sammen flere typer livssyn i en definisjon. Livssynene kan både være religiøse og sekulære. Akkurat dette med å være åpen for andre livssyn gjør dette synet sterk. Det inkluderer alle og tolererer alle typer syn. 

Det finnes mange typer humanisme, slik som ikke-kristen religiøst forankret humanisme, som tar for seg kulturer og setter mennesket i sentrums som Guds høyeste skapning. Sistnevnte er muslimenes syn på humanisme mens jødenes syn tar for seg egne kulturer inn i det humanistiske begrepet. Felles for alle er at sitatet fra Bjørnson passer inn. Uansett type humanisme eller religion passer sitatet godt, noe som gjør det til et meget godt sitat.  

Oppgave 1 "Religion er årsaken til alt vondt i verden"

 "Religion er årsaken til alt vondt i verden"

I denne drøftingen vil jeg ta for meg hvilke følger religion har hatt og har på det moderne samfunnet.

"Menn vil krangle for religion, skrive for den, kjempe for den, dø for den - alt annet enn å leve for den". Dette sitatet er det C.C Colton, en forfatter og kunstsamler fra England, som stod for. Jeg synes det passer godt med denne drøftingen. Det at spesielt menn krangler om religion er en viktig faktor for både det gamle og nyere samfunnet.

Spesielt interessant er dette utsagnet satt opp mot for eksempel kriger i midtøsten hvor konfliktene blir verre og verre. Her finnes ekstrem tro og dette gjør noe med personene og hva de blir i stand til å gjøre for å forsvare sine egne trosbekjennelser. For å forsvare gjøres drastiske ting som provoserer og gjør det vanskelig med en verbal debatt om hva man skal gjøre for å løse konfliktene. Disse konfliktene danner heksegryter i land hvor det virkelig kriges. Det skjer store materielle skader og viktigst av alt, dødsfall. I store tall raser det inn meldinger om nye dødsfall under religiøse kriger og konflikter. Hva som er alt vondt i verden er kanskje forskjellig fra person til person. Det blir også vanskelig for meg å ha et objektivt syn på denne situasjonen. Uansett, med så mange dødsfall og materielle skader, har religion sett over ett skapt mye krangel som burde vært løst på en helt annen måte. Men hvordan? Problemene som skal løses av menn, fordi kvinner har ikke noe de skulle ha sagt i mange av de religiøse krigene, må skje fritt for konflikter. Hvordan skal de klare dette? Noe som ikke er en religiøs krig men en verdenskrig har hatt store dødsfall på en spesiell religiøs gruppe. Det er Jødene. Over 6 millioner jøder døde under Holocaust. Opprinnelsen på denne utryddingen kommer mest sannsynlig fra  over to tusen år med "kristen" anti-juadisme, i følge wikipedia/holocaust. Så hva ligge egentlig bak hvis vi tar bort religion. Menn. Menn med sterke personligheter som bruker makt for respekt.

Filosofi Konfutse 
Konfutse, Kon Fu-ze, eller Confusius om man vil var en kinesisk tenker, en visdommann og filosof. Allerede ca 400 år før Kristi fødsel kom en underordnet tjenestemann til makt i sin egen hjemstat 53 år gammel. Han ble justisminister. 

Hvordan Konfutse oppfattes av det kommunistiske Kina er vanskelig og si men det finnes en statue på Tiananmen-plassen. Kanskje dette er et symbol på at de, som i kommunistpartiet, likte hva han gjorde og vil vise at han ikke er glemt.
Det er klart at makthavere ser på Konfutse som en trussel med tanke på hans samfunnssyn på hierarki altså at samfunnet bygges opp som en pyramide. At det må være en leder på topp. Men at makten fra fyrsten øver positiv innflytelse på sine undersåtter.
En støtte for makthaverne kan kanskje være at Konfutse holdt på de gamle tradisjonene i Kina og var ikke opptatt av og forandre på noe. Han hadde lojalitet til familien og respekt for de eldre, noe som også er en god ting for makthaveren som i den setting kanskje alltid vil ha folk på sin side.

Bildetolkning Hinduismen

Nataraj:Den dansende Shiva

Bildet som er illustrert hører til Hinduismen og artist og tid er ukjent, men det vi vet om bildet er at det ble laget i Sør-India i det 9. eller 10. århundre under Cholaperioden (880-1279). Bildet ble brukt som et ikon på det rike og mangfoldige kulturen i India på den tiden, mens idag er det både et bilde på den rike kulturen samtidig som det er kjent hinduistisk kunst. Bildet henger kanskje på veggen hos utallige hinduistiske hjem idag. 

Bildet er av guden Shiva som er omgitt av flammer nede i forgrunnen av bildet. Shiva er utsmykket med armbånd og fotbånd i noe som ser ut som gull. Guden har ingenting på overkroppen  men heller en slange rundt halsen. I den ene hånden holder Shiva en flamme og i den andre av fire holder han en timeglasstromme. Shivas stilling er noe spesielt der han danser og står på sin høyre fot over en liggende person mye mindre enn han selv, en dverg. Symbolene i bildet er kanskje ilden og kobraen på halsen, men også det tredje øyet til Shiva er et viktig symbol. I tillegg har guden fire armer. Shiva peker ned på dvergen med sin andre venstre hånd og gjør en gest med den andre høyre hånden sin. 

Bildet er stående og har sitt sentrum i Shivas kropp. Det er et normalperspektiv hvor hele guden er med i bildet, fra hodet og ned til føttene. Kontrastene i bildet skimtes ved den litt mørke og dystre bakgrunnen i blått med de aggressive flammene rundt Shviva. Bildet har henholdsvis tre farger. Blått, oransje og rosa. Fargene spiller sammen i lyset fra bildet som kommer fra rundt hodet til Shiva. Klærne er i lys oransje sammen med den matte blåfargen i huden til guden. Det gjør at det oppstår kontraster i bildet og fanger oppmerksomheten til de som ser bildet. 

Tittelen på bildet "Nataraj: Den Dansende Shiva" sier kanskje noe om harmoni og rytme i livet, hvordan et samspill ville fungere for verden. Bildet spiller ikke på noen religiøse tekster eller fortellinger men er bare et symbol på den kosmiske syklusen av skapelse og ødeleggelse som ligger i grunntankene til hinduismen. 

Et av symbolene i bildet var som sagt de fire armene til Shiva, disse symboliserer de fire himmelretningene i hinduismen. Det tredje øyet er et kjent trekk ved Shiva hvor dette viser til den dype innsikten guden har. Den dypeste innsikten. Et annet symbol var kobraen på halsen og ilden rundt guden. Dansende i ilden viser Shiva at giften fra kobraen og slangen er et symbol på at han kontrollerer det ødeleggende i verden og han er den som lar den gå til grunne. Trommetimeglasset som han har i sin høyre øvre hånd symboliserer mann-kvinne prinsippet som er viktig. Mens den nedre høyre hånd viser en gest som symboliserer "Vær uten fare".
Samlet i ett kanskje budskapet i bildet at verden skapes og ødelegges av Shiva, dette fordi dansen i bildet vier en type harmoni og rytme. En harmoni og rytme som tilsier død og fødsel. En kosmisk sykel som tilsier skapelse og ødeleggelse.